Samtalepartner Rune Brenna - Kognitiv terapeut mnfkt
Langtidsledige fremstår med påtagelig lav resonneringsevne i jobbintervjuet.

Som terapeuter arbeider vi også med Arbeidsrettet Kognitiv Terapi - AKT, hvor opptrening av resonneringsteknikker er noe av programmet. Spesielt er dette rettet mot langtidsledige eller personer som lenge har vært ute av arbeidslivetgrunnet sykdom.
 
Det er påtagelig hvordan resonneringsevnene reduseres og nærmest forvitrer hos personer som er langtidsledige 6 måneder eller mer. Vi forklarer dette med at det kognitive og følelsesapparatet er mye opptatt med problemorientering, bekymring og grubling rundt livssituasjonen, og følgelig er det å uttrykke sine evner og ferdigheter mindre tilstede i det bevisste. Vi kan godt si at grublingen stjeler prosessorkraft og hindrer personen å uttrykke seg muntlig på et dypere plan. I intervjuet blir da de fleste svar grunne og lite utdypende. Når jobbsøkeren trenger resonneringsevnen som mest, er den ikke der. Av noen oppleves dette som enda et nederlag, og forsterker nederlagsfølelsene ytterligere.
CV og søknad er for øvrig kun en billett til intervju.
 
I jobbintervjuet er det avgjørende å kunne resonnere dypere og uttrykke seg muntlig, og ikke stole på at CV og søknad er nok. Er det differanse mellom god uttrykt skriftlig kommunikasjon og det muntlige i intervjuet, er løpet kjørt. Den antatte tilliten til søkeren forvitrer da svært raskt.
 
Hva er adekvat resonneringsevne i intervjuet?
Når intervjueren eksempelvis spør deg om hvordan dine samarbeidsferdigheter er, holder det ikke å svare at de er bra og at du liker å samarbeide med andre. 90% gjør dette, og det er som regel de samme som ikke får jobben. I maks 10 % av intervjuene opplever vi at søkerne er tydelige og resonnerer etter en prosess.Dette er hva vi kaller å ha lag av dypprosessering og resonnering. I rekruttering av ledere derimot er tallene omvendt desto høyere i posisjon vi snakker om. Problemet da blir for mye resonnering...... Tilbake til langtidsledige: 
 
Et forslag til å utvikle gode resonneringsferdigheter samt oppnå dypprosessering som forberedelse til intervjuet, er å gjøre dette skriftlig og med et påfølgende intervju to-og-to;
 
Lag 0:
«Hvilke holdninger har jeg i forhold til samhandling og  samarbeid?»
Lag 1:
«Jeg liker å samarbeide med andre fordi…»
Lag 2:
«De egentlige årsakene til at jeg setter pris på samarbeid er...»
Lag 3:
«Min personlighet uttrykkes i samarbeid på følgende måte…»
Lag 4:
«De jeg samarbeider med opplever dette som positivt fordi…»
Lag 5:
«Mine tidligere overordnede og kollegaer satte pris på dette fordi…»
Lag 6:
«Mine tanker og ønsker om godt samarbeid og bidrag til samhandling i denne jobben er…»
Lag 7:
«Mine nye kollegaer vil raskt uttrykke at jeg under samarbeidet er…»
Lag 8:
«Det jeg kan forsterke og bli bedre på i samarbeid er…»
Lag 9:
«Mine referansepersoner vil fortelle at jeg i samarbeid oppleves som…»
 
Rekkefølgene på lagene er viktige for å få til en dypprosessering, men lag 6-9 kan byttes på om dette passer jobbsøkerens personlighetsstruktur og narrative bedre. Vi benytter eksempelvis Work Interest Explorer – WIE, Personprofil og Belbin i forkant av treningen for å sette riktig strategi og oppnå rask effekt. I tillegg er filming via video eller mobil forsterkende.
 
Hva med tiltaksarrangører som leverer jobbsøkerkurs, jobbklubber og lignende til NAV? Det er underlig hvor få tiltaksarrangører som etter en modell trener jobbsøkerne på å resonnere og uttrykke seg på dypere plan. Noe av årsakene til dette kan være at det kan oppleves som ressurskrevende å gjennomføre, men resultatene må da være det viktigste? Vår erfaring er at det i en gruppe på 10-12 jobbsøkere tar rundt 6-8 timer å trene opp resonneringsevnene hos langtidsledige til et adekvat nivå, betinget terapeutisk kompetanse, riktig verktøy og rekrutteringserfaring hos instruktør.
 
For å selge seg selv i et tøft konkurransemarked, må man ha innsikt og kunnskap om seg selv samt ord til å beskrive merkevaren «meg selv». Ord og kunnskap er her forsterkende maktfaktorer som dessverre mange ikke har forståelse for når ledighet og sykdom farger hverdagen.
 
Muntlig resonneringsevne er viktig også utenfor jobbsøkerarenaen. Det har betydning i forhold til å finne sin livsledsager, og har betydning i ideelt arbeid påfritiden. De tiltaksarrangørene som fremover implementerer denne terapeutiske teknikken og trener sine instruktører på dette, vil garantert øke sine måltall og resultater.
 
NAV som storinnkjøper av kurs og tiltak krever resultater og har høye måltall, noe som fordrer nye måter å arbeide på i bistand til jobbsøkerne og de som skal tilbake i arbeid etter lang tids sykdom. Selv har jeg jobbet med langtidsledige som har deltatt på 5-6 jobbklubber, og som enda ikke evner å resonnere over sine styrker, svakheter og sine ferdigheter/talenter. Da er det noen som ikke har gjort jobben sin. Dessverre er det den langtidsledige jobbsøkeren som i de fleste tilfeller urettmessig får skylden…
 
Til ettertanke:
Husk at teknisk sett er det INGEN forskjell på et førstegangsintervju eller en«first date». Heller ikke annengangs intervju og «second date», prøvetid og forlovelse samt fast kontrakt og giftemål. Jeg utelater oppsigelse og skilsmisse samt svik og utroskap... Denne gangen.
 
Rune Brenna, Kognitiv terapeut mnfkt
 
Hva er grubling?
Det er en rekke personer som stiller meg spørsmål om hva grubling er og hvordan grubling kan forklares/defineres på en kort og enkel måte. Det er faktisk ikke enkelt, men jeg forsøker en kortversjon til refleksjon og undring hos leseren;

Grubling er noe vi alle bedriver flere ganger i livet. For det meste bedriver vi grubling over kortere tid, og vi kommer raskt ut av det på egen hånd eller med hjelp av de rundt oss. Noen sier –«at de skal gruble på det til i morgen.» Slik forskuttert grubling for å nøye tenke igjennom viktige ting er noe helt annet; det er positivt for å belyse noe fra flere sider. Spørsmålet er om dette virkelig er grubling, om det er reell konsekvenstenkning eller bare en måte å utsette en avgjørelse på. Grubling mener vi er noe negativt for den det gjelder og som nedsetter livskvaliteten, ofte også livskvaliteten til menneskene rundt grubleren.

Det er når grublingen blir noe konstant og uforanderlig i oss, samt tid- og ressurskrevende, at terapeutisk hjelp er nødvendig. På dette tidspunktet er grubling en farlig snublesten i livet og et tilbakevendende mønster for den det gjelder. Grublingen blir så omfattende at helse, karriere, familieliv og sosial omgang blir lidende. Hvor stor tålelighet den enkelte har for grubling er svært individuell, og vi ser at både arv og miljøfaktorer inne i bildet.

Det engelske ordet for grubling er for øvrig «rumination», oversatt «drøvtygging». Vi drøvtygger med andre ord våre negative tanker og følelser om oss selv. Vi blir følgelig stående i en tilbakevendende vond sirkel som oppleves vanskelig, om ikke umulig, å komme ut av på egen hånd.

Hvorfor grubler vi og fortsetter med å gruble? Tre hovedårsaker:
1.
Vi opplever å ha god nytte av grublingen og forbruker tid på det (Håper å finne magiske svar og løsninger)

 2.
Grubling gir ofte støtte fra andre rundt oss og forsterkes dermed (forlenger plagene og grunnfester depresjonen)

 3.
Grubling gir en følelse av bevegelse i livet = en illusjon (I beste fall status quo)

Min egen definisjon på grubling er;
» Gjentagende spørsmål om fortid, nåtid og nær fremtid du ikke finner svar på. Et gjentagende mønster av serielle og parallelle negative tanker og følelser som ofte opptar din tid, samt stjeler din energi.»
Rune Brenna 2002

Hva er da forskjellen på bekymringer og grubling? Vel, enkelt sett, er bekymringer klart rettet mot fremtidige hendelser, mens grubling er rettet mot fortid og nåtid, kanskje nær fremtid. Bekymring er terapeutisk sett ofte angstrelatert, mens grubling er depresjonsrelatert.

Hvilken behandling er effektiv mot grubling?
Erfaringene mine er at grubleren selv må «se» sin grubling, forstå de negative konsekvensene samt inneha vilje til å komme ut av mønster i tanker og følelser. Ikke lett å forklare dette heller på en enkel måte, men det kreves til dels hardt arbeid fra den det gjelder å komme ut av grublingen og depresjonen som ofte følger med. Det å kunne «se» sin egen grubling innebærer sammen med terapeuten å belyse de faktiske negative tanker og følelser om seg selv, noe som for mange kan være vondt nok. Spesielt gjelder dette for de som hardnakket hevder att grublingen oppleves som nyttig, selv om helsen og andre rundt sier noe annet. Dette harde arbeidet kan for noen være mer energikrevende enn selve grublingen, og her er noe av forklaringen på tilbakefall.

Noen har behov for kortere behandling, mens andre har mer langvarig perspektiv på prosessen. Videre er det helt klart en sammenheng mellom terapeutens tilstedeværelse i terapirommet, les kvalitet/verktøy/empati, og veisøkers vilje og motivasjon til å få det bedre i livet. Uansett terapiform eller retning, er nok kjemien mellom veisøker og terapeut det alle viktigste for raskeste vei ut av grublingen. Og, det må arbeides for varige resultater.

Ofte arbeider vi i det terapeutiske rom med konsekvenstenkning og drøfter alternative tanker som er mer hensiktsmessige enn grubletankene. Det er slik at det er tanker som fyrer våre følelser, og at det er vesentlig forskjell på tanker og følelser. En negativ tanke vil fyre en negativ følelse, som avgir en negativ handling, som igjen har en negativ konsekvens. Sistnevnte skaper igjen en ny negativ tanke som skaper en ny negativ følelse osv. Dette er selve grunnprosessen og som vedlikeholder den vonde sirkelen. Enkelt sagt arbeider vi med å erstatte negative tanker med mer positive for å oppnå bedre følelse, mer positive handlinger som avgir mer positive konsekvenser.

«Grubling er ikke roten til alt ondt, bare til 90 prosent.»
Sitat ukjent

Håper dette var noe som på en enkel måte skaper refleksjon og undring rundt fenomenet grubling.

Rune
 
 
Samtalepartner Rune Brenna mnfkt
Statsminister Torps vei 1A - Hafslund Kunnskapspark
1722 Sarpsborg
Telefon: 48 28 20 84





Website Builder drives av  Vistaprint